LeWitt —> Goldsmith
Det lød sgu meget bekendt, det der, og det var det så også. Jeg har opdaget, at det essay/programskrift jeg har oversat af Kenneth Goldsmith – og som bliver bragt i det næste nummer af Den Blå Port – er 90 % identisk med et essay/programskrift af Sol LeWitt. Og det passer jo skide glimrende på Goldsmiths praksis, og det er klart, at han selv er klar over det. Goldsmith, en kunstner der i dén grad snakker uden om sig selv, og jeg forstår pludselig, hvad det er han vil med det der thinkership, han vil så gerne have andre til at sige noget klogt om det han laver; det han laver: en slags uklogskabens litteratur, der kan siges noget klogt om, hvis man er dum nok. Sagde jeg virkelig det? Nej, omvendt (omvendt?) illustrerer det meget godt hans idé om, at litteraturen er 50 år bagefter kunsten, det påstår jeg lige. Og så: Tre korte og det lange: Para! Para! Para! Paahr-raah-fraaa-søøøøøøeee…………………..
Ironisk eller selvsagt nok: Påstanden (klisjeen?) om at poesien ligger 50 år etter kunsten, er også hentet annensteds fra, nemlig hos Brion Gysin, som først formulerte den i 1959. I dag er dette nettopp 50 år siden, og hva annet kan man vel vente, i anledning et jubileum som inviterer til så mange performative språkspill, enn at Charles Bernstein svinger inn i bildet og publiserer artikkelen «Is Art Criticism Fifty Years Behind Poetry?» (Parkett 84/2009). Min påstand? De gamle er fortsatt eldst.
Ironisk OG selvsagt. Jeg køber din påstand om, at de gamle er ældst; det er lettest sådan. Må læse Bernsteins artikel, som må være polemisk. Mon den findes online? Jeg googler. Ses til TA! Mikkel sagde, at Gasspedals Debord-bog skulle være klar dér!?
Gasspedals/News From NowHeres Debord-utgivelse er først klar i høst, men mye annet bra lanseres på Tekstallianse – ses der!